Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:235 Og om noen av dere dør og etterlater hustruer, så skal de vente angående seg selv i fire måneder og ti dager. Men når de har nådd slutten av fristen, (hviler det) ingen skyld på dem, i det de gjør angående seg selv på sømmelig vis. Og Allah er vel vitende om det dere gjør. | |
 | |
| 2:236 Og (det hviler) ingen skyld på dere om dere lar en hentydning om ekteskap falle til (slike) kvinner, eller om dere skjuler (hensikten) i deres hjerter. Allah vet at dere tenker på dem. Men treff ingen avtale med dem i hemmelighet, med mindre dere fører sømmelig tale, og beslutt dere ikke til inngåelse av ekteskap, før den foreskrevne frist har nådd sitt utløp. Og vit at Allah vet hva som er i deres sjeler, så ta dere i akt (for Ham). Og vit at Allah er Tilgivende, Nådig. | |
 | |
| 2:237 (Det hviler) ingen skyld på dere om dere skiller dere fra hustruer som dere ikke har rørt, eller som dere ikke har fastsatt en medgift for. Og forsyn dem, den rike etter sine evner og den fattige etter sine evner. Dette er (en plikt) for dem som handler godt. | |
 | |
| 2:238 Og om dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, og dere allerede har fastsatt en medgift for dem, betal da halvdelen av det dere har fastsatt, med mindre de ettergir den - eller den i hvis hånd inngåelsen av ekteskapet ligger - ettergir den. Og at dere ettergir, er nærmere rettferdighet. Og glem ikke de gjensidige nådesbevisninger, sannelig Allah ser det dere gjør. | |
 | |
| 2:239 Vokt over bønnene (deres), og (spesielt) den midterste bønn, og still dere lydige for Allah.
Dette verset om bønn synes kanskje å være plassert på et merkelig sted, her mellom ekteskapelige forhold. Men nettopp denne sammenheng forklarer dets mening. Ved inngåelse av ekteskap vil man kanskje bli litt mindre aktpågivende i sine religiøse plikter, og derfor innskjerpes nettopp i denne sammenheng, betydningen av å overholde disse pliktene. Oppmerksomheten henledes spesielt til den midterste bønn, ettermiddagsbønnen, som man lettest vil forsømme. Det følgende vers påpeker ytterligere, at bønnen er så viktig, at den må holdes under alle forhold, selv i farlige situasjoner. | |
 | |
| 2:240 Om dere da frykter, så hold bønn til fots eller til hest. Men når dere er i sikkerhet, så ihukom Allah, ettersom Han jo lærte dere da dere intet visste. | |
 | |
| 2:241 Og de av dere som dør og etterlater hustruer, dem påhviler opprettelse av testamente til fordel for deres hustruer: forsørgelse i ett år, uten at de skal forlate deres hus. Men om de (selv) forlater deres hus, så (hviler det) ingen skyld på dere i det de måtte gjøre angående seg selv på sømmelig vis. Og Allah er Allmektig, Allvis. | |
 | |
| 2:242 Og for de fraskilte kvinner er det også forsørgelse på passende vis, en rettighet (for dem) overfor de gudfryktige. | |
 | |
| 2:243 Slik gjør Allah Sine tegn klare for dere, så dere kan bruke deres fornuft. | |
 | |
| 2:244 Har du ikke hørt om dem som gikk ut fra sine hjem, og de var tusener, i frykt for døden. Så sa Allah til dem: Dø - og deretter skjenket Han dem liv, sannelig Allah er nådefull mot mennesker, men de fleste mennesker er ikke takknemlige.
Ved flukten fra Egypt telte jødene noen få tusener - og ikke som Bibelen hevder: noen hundretusener. Den moderne forskningen måtte gi Qur'ânen rett, se Ernest Renan: History of the People of Israel, s. 145 (London 1888). Med israelittenes død menes en generasjons død, nemlig den generasjonen som syndet og som derfor ikke dro inn i det utlovede landet (se 5:27). Med deres fornyede liv menes da den nye generasjonens innmarsj i Kana'an. | |
 | |
| 2:245 Og kjemp for Allahs sak, og vit at Allah er Althørende, Allvitende. | |
 | |
| 2:246 Hvem er det som vil gi Allah et godt lån, som Han vil mangfoldiggjøre for ham mange ganger? Og Allah innskrenker og mangfoldiggjør, og til Ham skal dere vende tilbake.
Qur'ânen taler om å bruke penger for Allahs sak, som å gi lån til Ham. Dette forteller at å bruke penger for å fremme den gode moralen, ikke bør betraktes som bortkastede penger. | |
 | |
| 2:247 Har du ikke hørt om Israels barns førere etter Moses, da de sa til sin profet: Innsett en konge over oss, så skal vi kjempe for Allahs sak. Han sa: Mon dere ikke vil være ulydige når kamp blir foreskrevet dere, så dere ikke vil kjempe? De sa: Hvilken grunn har vi for ikke å kjempe for Allahs sak, når vi dog er blitt drevet ut fra våre hjem og våre barn? Men da kamp ble foreskrevet dem, så vendte de ryggen, unntagen noen få av dem. Og Allah kjenner de syndefulle.
Sammenlikn Dommerne, kap. 6,7 og 8. | |
 | |
| 2:248 Og deres profet sa til dem: Sannelig, Allah har innsatt Tâlût over dere som konge. De sa: Hvordan kan kongedømmet tilkomme ham over oss, når vi dog har større rett til kongemakten enn han, og ham er det ikke skjenket fylde av rikdom? Han sa: Sannelig, Allah har utvalgt ham over dere og forøket hans styrke i viten og kropp. Og Allah gir Sitt rike til hvem Han vil. Og Allah er Altomfattende, Allvitende.
Tâlût er Gideon og ikke Saul. Qur'ânen er ikke skyldig i anakronismer, tvert imot nevnes utviklingen i dens rette rekkefølge: først ørkenvandringen og innvandringen i vers 244, deretter Gideons kamp mot kana'anerne til samling av israelittene. Denne kamp begynte med Gideon, og ble avsluttet av David og Saul (vers 252). Hvis man oppfatter Tâlût som Saul, er det da strid mellom Qur'ânens og Bibelens versjoner. Bibelen - innrømmes det av nesten alle vestlige teologer - har ikke bevart sin integritet, dens tilblivelseshistorie ligger sent og for mange delers vedkommende, i det uvisse. På en annen side har den vestlige Islâmforskningen slått fast at Qur'ânen i dag er den samme som på Muhammads (s.a.) tid, alle forsøk på å bevise eksistensen av senere tilføyelser har slått feil (Noeldeke: Geschichte des Qur'âns). Qur'ânen inneholder ytterlig utallige bevis på at den er av guddommelig opprinnelse, se f.eks. vers 244. Her har den moderne forskningen måttet gi Qur'ânen rett; skjønt ingen på Muhammads (s.a.) tid kunne vite det minste om israelittenes antall ved utvandringen, ingen unntagen Gud, hvis viten omfatter alt som er i himlene og på jorden, erklæres det at de kun var noen tusener, hvilket er historisk korrekt. | |
 | |
| 2:249 Og deres profet sa til dem: Sannelig, tegnet på hans kongedømme skal være at det blir gitt dere et hjerte hvor det er fred fra deres Herre, og den (gode) arv som ble etterlatt av Moses' slekt og Arons slekt - englene skal bære den. I dette er det visselig et tegn for dere, om dere er troende.
Tâbût betyr ikke her "ark", men: "hjerte" i betydningen av "sinnelag". Engler, som er åndelige vesener, bærer ikke en fysisk ark. | |
 | |
| 2:250 Og etter at Tâlût dro ut med hærene, sa han: Sannelig, Allah vil prøve dere ved en flod. Den som da drikker av den, han er ikke av meg. Og den som ikke smaker av den, han er visselig av meg, unntagen den som øser seg en håndfull. De drakk da av den, unntagen noen få av dem. Og etter at de hadde krysset (floden) - han og de som trodde sammen med ham - sa de (som drakk av den): Vi har ingen makt i dag mot Djâlût og hans hærer. (Men) de som håpet på at de skulle møte sin Herre sa: Hvor ofte har ikke en liten skare overvunnet en stor skare med Allahs befaling? Og Allah er med de utholdende. | |
 | |
| 2:251 Og etter at Djâlût og hans hærer var rykket frem, sa de [Tâlût og de troende]: Vår Herre, la utholdenhet strømme ned over oss, og styrk våre føtter og gi oss hjelp mot det vantro folk. | |
 | |
| 2:252 Så slo de dem på Allahs befaling. Og Dâwûd [David] drepte Djâlût, og Allah ga ham kongedømmet og visdommen og lærte ham hva Han ville. Og om Allah ikke drev noen mennesker tilbake ved hjelp av andre, så ville jorden gå til grunne i ufred. Men Allah er Nådefull mot (alle) mennesker. | |
 | |
| 2:253 Dette er Allahs tegn. Vi foreleser deg dem i sannhet, for du er visselig et av sendebudene. | |
 | |
| 2:254 Disse sendebud har Vi opphøyet, noen over andre. Blant dem er de som Allah har talt til, og noen av dem (har Han) opphøyet i rang. Og Vi ga Jesus, Marias sønn, de klare bevis og styrket ham med den Hellige ånd. Og om Allah hadde villet det, så ville de (som kom) etter dem, ikke ha kjempet mot hverandre etter at de klare bevis var kommet til dem. Men de ble uenige. Og blant dem er det dem som tror, og blant dem er det dem som er vantro. Og om Allah hadde villet det, hadde de ikke kjempet innbyrdes, men Allah gjennomfører det Han ønsker.
Allah taler til enhver profet. Når det derfor sies her, at det er noen til hvem Allah har talt, må vi fullende meningen som inneholdes i det arabiske ordet med: til hvem Allah har talt i særlig grad, dvs. de store lovgivende profeter. "Hvis Allah hadde villet" betyr her: "Hvis Allah hadde gjennomtvunget Sin vilje". Som fortsettelsen viser "gjennomfører Allah, hva Han ønsker" ved å stille mennesket i det frie valget. Hans plan gjennomføres nettopp ved denne sondringen, som skjer ved valgets situasjon. | |
 | |
| 2:255 Å dere som tror, gi ut av det som Vi har forsynt dere med, før den dag kommer hvor det ikke vil være handel og (hvor) vennskap ikke (vil gavne) og (heller) ikke forbønn. Og det er de vantro som er de urettferdige. | |
 | |
| 2:256 Allah, det er ingen gud unntagen Ham, den Levende, den Selvopprettholdende. Slumre rammer Ham ikke, og heller ikke søvn. Ham tilhører det som er i himlene og det som er på jorden. Hvem er den som kan gå i forbønn hos Ham, unntagen ved Hans tillatelse? Han vet hva som er foran dem og hva som er bak dem, og de omfatter intet av Hans viten, unntagen hva Han vil. Hans trone omfatter himlene og jorden, og opprettholdelsen av dem besværer Ham ikke, og Han er den Opphøyede, den Mektige.
Dette verset kalles âyat-al-kursî, dvs. "tronverset", som av Profet Muhammad (s.a.) er betegnet som det mest opphøyede vers i Qur'ânen (Sahîh Muslim). Kursî som vi har oversatt med: "trone", betyr også: viten, kunnskap - og med denne betydningen sier setningen da at Guds viten omfatter alt. I den første meningen betyr den at Guds makt omfatter alt. | |
 | |
| 2:257 Det er ikke tvang i religionen, for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen. Den som derfor fornekter dem som leder vill, og tror på Allah, han har visselig grepet fatt i et sterkt håndtak som ikke kan brytes i stykker, og Allah er Althørende, Allvitende.
Lâ ikrâha fid-Dîn: "Det er ikke tvang i religionen", kan i sannhet kalles menneskehetens frihetsbrev. For første gang i historien møter vi her religionsfrihetens stolte prinsipp, innlemmet i et lovkompleks. Men dette lovkomplekset er da også av guddommelig opprinnelse, og beregnet for alle tider. Verset som ble åpenbart i Madîna, da forsvarskrigen mot de aggressive makkanere var i full gang, avkrefter på forhånd enhver påstand om at Muhammad (s.a.) førte krigen for å utbre sin religion. Forsvarskrigen ble ført for religionsfrihetens skyld. Se 22:40-41, som også viser at krigen ble ført til forsvar for jødenes og kristnes, ja, for alles frihet. | |
 | |
| 2:258 Allah er de troendes venn. Han fører dem ut av mørket inn i lyset. Men de vantro, deres venner er dem som villeder, de fører dem fra lyset inn i mørket. Disse er Ildens beboere, der skal de forbli i lang tid. | |
 | |
| 2:259 Har du ikke hørt om ham som stred med Abraham angående hans Herre fordi Allah hadde gitt ham kongedømmet? Da Abraham sa: Min Herre er den som gir liv og død. Han sa: Jeg gir (også) liv og død. Abraham sa: Allah er sannelig den som bringer solen fra øst. Bring da du den fra vest. Da ble den vantro slått med målløshet. Og Allah rettleder ikke det urettferdige folket. | |
 | |
| 2:260 Eller som den som gikk forbi en by som lå sammenstyrtet på sine tak. Han sa: Hvordan vil Allah gi denne liv etter dens død? Og Allah lot ham dø i hundre år, deretter oppvekket Han ham. Han sa: Hvor lenge har du vært (slik)? Han sa: Jeg har vært (slik) en dag eller en del av en dag. Han sa: Nei, du har vært (slik) i hundre år. Men se til din føde og din drikke, de har ikke råtnet. Og se på ditt esel. Og (Vi har latt deg se dette synet) for å gjøre deg til et tegn for menneskene. Og se til knoklene, hvordan Vi setter dem sammen og så kler dem med kjøtt. Og da dette ble klart for ham, sa han: Jeg vet at Allah har makt til å gjøre alt Han vil.
Verset henviser til Esekiels syn, se Esekiel kap. 37. Byen som ligger i ruiner er Jerusalem. Først i år 597 f.kr. erobres Jerusalem av Nebukadnesar, og i 587 lå byen i fullstendig ruiner. At Esekiel ikke døde virkelig, og ble oppvekket bokstavelig, godtgjøres ved henvisning til hans føde, drikke og til eselet. Tilstanden til disse, viser at visjonens hundre år i virkeligheten kun dreide seg om kort tid, den korte tiden drømmen eller visjonen varte. Bibelen forteller og historien godtgjør, at Jerusalem sto gjenoppbygd i løpet av hundre år, og dermed var visjonen oppfylt. | |