Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
17: Banî Isrâ´îl
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 12, vers 112
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 12, vers 112
17:105 Og etter ham sa Vi til Israels barn: Bo i landet, og når de siste dagers forjettelse kommer, så vil Vi bringe dere sammen.
Denne utlovelsen gikk i oppfyllelse da jødene vendte tilbake til Palestina og opprettet Israel. Lafîf: "en blandet flokk" (Penrice). At det er snakk om "siste tider" betyr her kun, at en tidsalder går til ende, nemlig ved den utlovede Messias' komme. 21:106 gjør det klart at det kun er snakk om midlertidig besittelse. |
|
17:106 Og med sannheten har Vi åpenbart den, og med sannheten er den steget ned. Og Vi har bare sendt deg som en budbringer med gledelig nytt og som en advarer. | |
17:107 Og Vi har (åpenbart) Qur'ânen med mellomrom, så du kan forelese den for menneskeheten (i ro) med opphold, og Vi har åpenbart den stykkevis.
Av pedagogiske grunner ("for at du kan forelese den") er Qur'ânen åpenbart stykkevis. Av samme grunn er åpenbaringens rekkefølge ikke den samme som den nåværende kompositoriske rekkefølge, som er åpenbart. |
|
17:108 Si: Enten dere tror på den, eller dere ikke tror på den, sannelig, de som fikk viten før den, falt tilbedende ned på sine ansikter når den ble forelest dem. | |
17:109 Og de sa: Hellig er vår Herre (og fri for alle mangler). Vår Herres løfte blir visselig gjennomført. | |
17:110 Og de faller gråtende ned på sine ansikter, og denne [Qur'ânen] forøker deres ydmykhet.
Resitasjonen av dette vers følges av en nedkastning (Sadjdah). |
|
17:111 Si: Påkall Allah, eller påkall den Nåderike. Med hvilket navn dere enn påkaller (Ham), så tilhører de skjønneste navn Ham. Og fremsi ikke bønnen din høyt, heller ikke lavt, men søk en mellomvei mellom disse (to ytterpunkter). | |
17:112 Og si: All lovprisning tilkommer Allah (alene), som ikke har tatt Seg noen sønn, og Han har ikke noen partner i herredømmet, og Han har ikke noen hjelper av svakhet. Pris da Hans ære med all lovprisning.
At Gud "ikke har tatt Seg en sønn", danner en klar overgang til neste sûra (se 18:5). |