Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 12, vers 112
17:53 (Den skal finne sted) på en dag da Han vil kalle dere. Da vil dere svare med å lovprise Ham, og dere vil mene at dere har oppholdt dere en kort tid (i denne verden). | |
17:54 Og si til Mine tjenere, at de skal si det som er skjønnest og best. Sannelig, Satan skaper ufred mellom dem, for Satan er visselig en åpenlys fiende for mennesket. | |
17:55 Deres Herre kjenner dere best. Om Han vil, så viser Han dere barmhjertighet, og om Han vil, så straffer Han dere. Og Vi har ikke gjort deg ansvarlig for dem. | |
17:56 Og din Herre kjenner best det som er i himlene og på jorden. Og Vi har visselig opphøyd noen av profetene over andre, og Vi ga David Salmene.
Zabûr betyr egentlig "små stykker". Den bok som ble åpenbart David, besto av små stykker med lovprisninger og formaninger. Den inneholdt ingen ny lov. |
|
17:57 Si: Påkall dem dere mener (eksisterer) ved siden av Ham. Men de (såkalte guder) har ikke makt til å fjerne noe ondt fra dere, eller til (å frembringe noen) forandring. | |
17:58 Disse er de som påkaller (Allah), idet de søker nærhet til sin Herre, (for å se) hvem som er nærmest, og de håper på Hans barmhjertighet og frykter Hans straff. Sannelig, din Herres straff bør fryktes.
Sammenhengen viser at det er snakk om mennesker, kanskje profeter, som er blitt guddommeliggjort av deres tilhengere. |
|
17:59 Og det er ikke noe sted uten at Vi vil ødelegge den før Oppstandelsens dag eller straffe den med en streng straff. Dette er opptegnet i Boken.
Boken betyr her enten Qur'ânen eller Allahs viten eller dekret. Sammenlikn vers 15. |
|
17:60 Og hva skulle hindre Oss i å sende tegnene, unntagen at de tidligere forkastet dem. Og Vi ga Thamûd hunnkamelen som et tydelig tegn, men de handlet urett mot den. Og Vi sender tegnene bare for å advare.
For Thamûd se 7:74-80, 11:62-69 osv. |
|
17:61 Og da Vi sa til deg: Sannelig, din Herre omfatter menneskene. Og Vi gjorde det synet som Vi lot deg se, bare til prøvelse for mennesker, og det treet som er forbannet i Qur'ânen. Og Vi advarer dem, men det tilskynder dem bare til større overtredelser.
"Synet" som det her er snakk om, er den som nevnes i vers 2 i denne sûra. Noen fortolkere mener at "det forbannede treet" er det treet som omtales i 14:27, eller det er Zaqqûm-treet, se 44:44. Sjadjara kan også bety: slekt, familie, og det hentydes da til det jødiske folket (se 5:14, 61, 65, 79). Denne tolkningen bestyrkes også av sûraens navn: Banî Isrâ'îl, og også av Profetens (s.a.) syn, hvor han ledet i bønn de tidligere profeter, dvs. Islâm arvet de åndelige velsignelser som tidligere tilhørte jødene. |
|
17:62 Og da Vi sa til englene: Underkast dere Adam, og de underkastet seg, (alle) unntagen Iblîs, han sa: Skal jeg underkaste meg en som Du har skapt av leire?
Illâ som vanligvis oversettes: "unntagen", har to betydninger: 1) betegne et unntak fra en nevnt kategori, eller 2) bety bare: "men", og det som betegnes som et unntak er da selvfølgelig ikke av samme kategori (sammenlikn 7:12, 15:32). |
|
17:63 Han sa: Hva mener Du om det Du har æret over meg? Om Du gir meg utsettelse til Oppstandelsens dag, så vil jeg visselig vinne makt over hans etterkommere, unntagen noen få. | |
17:64 Han [Allah] sa: Gå bort, og den som følger deg blant dem, så er Helvete visselig deres belønning, en overdådig belønning. | |
17:65 Og lokk til deg hvem du kan av dem med din stemme, og angrip dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, og vær deres partner i rikdommer og barn, og gi dem løfter. Og Satan lover intet annet enn bedrag. | |
17:66 Sannelig, du skal ikke ha noen makt over Mine tjenere. Og din Herre er tilstrekkelig som Beskytter. | |
17:67 Det er deres Herre, som driver skipene på havet for dere, for at dere kan streve etter Hans nåde, for Han er visselig Barmhjertig mot dere. | |
17:68 Og når noe ondt treffer dere på havet, så forsvinner dem dere påkaller, unntagen Ham alene. Så når Han har frelst dere til det tørre land, så vender dere bare bort. Og mennesket er utakknemlig!
Menneskets natur er slik at når det kommer i vanskelige situasjoner, så begynner det å be til Gud og lover at det skal leve et fromt og rettferdig liv. Men med en gang det er ute av enhver fare, så begynner det å føle seg arrogant og skryter. |
|
17:69 Eller er dere sikre på at Han ikke vil la dere synke i jorden, eller sende en voldsom storm mot dere? Så vil dere ikke finne noen beskytter. | |
17:70 Eller er dere sikre på at Han ikke vil sende dere tilbake (på havet) enda en gang, og så sende en brølende vind over dere og drukne dere, fordi dere var utakknemlige? Så vil dere ikke finne noen hjelper mot Oss. | |
17:71 Vi har visselig æret Adams barn, og båret dem til lands og til havs, og forsynt dem med alle gode og rene ting, og Vi har opphøyet dem i utmerkelse over mange av dem Vi har skapt.
Å understreke sjøfart i Qur'ânen ser ut til å være ganske merkelig. Det faktum at en Bok åpenbart til en araber, og av alle arabere den Hellige Profeten (s.a.), som aldri hadde opplevd en sjøreise gjennom hele sitt liv, skulle legge så stor vekt på sjøfart, viser at Qur'ânen ikke kunne ha vært hans verk. Han kunne ikke vite om de mange fordelene ved sjøreise. |
|
17:72 (Og ihukom) den dag da Vi vil kalle ethvert menneske ved dets Imâm. De som da får utlevert sin bok i høyre hånd, vil da lese sin bok, og det skal ikke gjøres dem en tøddel urett. | |
17:73 Og den som er blind i denne (verden), er også blind i den kommende, og den mest villfarne fra veien.
De som ikke gjør rett bruk av det åndelige syn i dette liv, vil bli berøvet det i det kommende liv. Det er ikke her snakk om noen fysisk blindhet, men om den i Qur'ânen ofte fremstilte lov: det kommende liv er en manifestasjon av de åndelige forhold i dette liv. |
|
17:74 Og de hadde nær skaffet deg trengsel på grunn av det Vi hadde åpenbart deg, (i det forgjeves håp) at du skulle oppfinne noe annet enn det i mot Oss. Og så ville de sannelig ha tatt deg til (en nær) venn.
'An betyr her "på grunn av" (se Lane). Som sammenhengen viser, er det snakk om de vantros forsøk på å volde Profeten (s.a.) besvær pga. hans fra Gud åpenbarte lære som ikke passet med deres teorier. Fra tradisjonen vet vi at de gikk til Abû Tâlib og foreslo, at hvis hans nevø, nemlig Profeten (s.a.), bare ville avstå fra å kritisere deres avguder, ville de ta ham til konge og leder. Profetens (s.a.) svar er velkjent: "Om dere så ville gi meg solen i den ene hånden, og månen i den andre, ville jeg ikke gi opp min misjon". |
|
17:75 Og hadde ikke Vi styrket deg (med åpenbaringen av Qur'ânen), så ville du kanskje ha bøyd deg litt mot dem. | |
17:76 Så ville Vi ha latt deg smake en hard (straff) i dette liv og en hard (straff) etter døden, og så ville du ikke ha funnet deg noen hjelper mot Oss. | |
17:77 Og det er ikke fjernt fra dem at de skremmer deg ut av landet, så de kan fordrive deg fra det, og så ville de ha vært dine etterfølgere bare en kort tid. | |
17:78 (Dette har vært Vår) sedvane med dem Vi sendte før deg av Våre sendebud, og du vil ikke finne noen forandring i Vår sedvane. |