Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 40, vers 287
 | |
| 2:183 Men den som frykter partiskhet eller urett fra en testator, og så stifter fred mellom dem, på ham (hviler) ingen synd. Sannelig, Allah er Tilgivende, Barmhjertig. | |
 | |
| 2:184 Å dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige, | |
 | |
| 2:185 et bestemt antall dager. Men den av dere som er syk eller på reise, (skal faste) et (like stort) antall andre dager, og for dem som (bare) med vanskelighet kan utholde den, (gjelder som) erstatning bespisning av en fattig. Men den som frivillig øver en god gjerning, er det (enda) bedre for ham, og at dere faster er best for dere, om dere bare visste (om dens gavn). | |
 | |
| 2:186 Måneden Ramadhân er den hvor Qur'ânen ble åpenbart, (som) rettledning for menneskeheten og med klare bevis på rettledningen og den som skjelner (mellom sant og falsk). Derfor skal den som er vitne til denne måneden faste i den. Men den som er syk eller på reise, (skal faste) det (samme) antall av andre dager. Allah ønsker å gjøre det lett for dere og ønsker ikke å gjøre det besværlig for dere, og (Han ønsker) at dere fullender antallet (fastedager), og at dere lovpriser Allah fordi Han har rettledet dere, og at dere skal bli takknemlige.
Åpenbaringen av Qur'ânen tok sin begynnelse i måneden Ramadhân, i Lailat-ul-Qadr (se sûra 97), og ble deretter åpenbart stykkevis gjennom 23 år. Sûra 96, v. 1-6 var den første åpenbaringen. | |
 | |
| 2:187 Og når Mine tjenere spør deg om Meg, så (si): Jeg er nær. Jeg svarer den bedendes bønn, når han påkaller Meg. Derfor skal de høre på Meg og tro på Meg, for at de skal følge den rette vei. | |
 | |
| 2:188 Det er dere tillatt å ha (kjønnslig) samkvem med deres hustruer om natten i fasten. De er en kledning for dere, og dere er en kledning for dem. Allah vet at dere var urettferdige overfor dere selv, derfor har Han nådig vendt seg til dere og skjenket dere lettelse. Gå derfor inn til dem og søk det som Allah har bestemt for dere, og spis og drikk inntil morgenrødens hvite tråd kan skjelnes fra den svarte tråd, og fullend så fasten frem til natten. Men gå ikke inn til dem når dere dveler i andakt i moskéene. Dette er Allahs grenser; gå derfor ikke nær dem. Slik gjør Allah Sine tegn tydelige for mennesker, for at de skal vokte seg (mot det onde).
Å oppholde seg i en moské de siste 10 dagene i Ramadhân, kalles I'tikâf. En Mu'takif avskjærer seg fra alle verdslige forbindelser, og forlater kun moskéen i nødstilfelle. | |
 | |
| 2:189 Og oppét ikke hverandres eiendom med falskhet, og søk ikke adgang til øvrigheten med det, slik at dere - skjønt dere vet - kan oppete en del av menneskers eiendom med urette. | |
 | |
| 2:190 De spør deg om nymånene. Si: De er et middel til å måle tiden for menneskene og til (fastsettelse) av valfarten. Og det er ikke fromhet at dere går inn i deres hus fra baksiden, men sant rettferdig er den som er gudfryktig. Og gå inn i deres hus gjennom dørene, og frykt Allah så dere kan bli fullkomne.
Det var en hedensk skikk at man under pilgrimsferden gikk inn i sitt hus gjennom bakveien. Islâm avskaffet alle meningsløse skikker. I Islâm finnes det kun handlinger og seremonier som er som døren inn i et hus, dvs. fører inn til meningen, (det indre) i handlingen. | |
 | |
| 2:191 Og kjemp for Allahs sak mot dem som bekjemper dere, men vær ikke angripere, for Allah elsker visselig ikke angriperne. | |
 | |
| 2:192 Og drep dem hvor dere enn finner dem (mens krigen pågår), og driv dem ut fra den byen som de drev dere ut fra, for forfølgelse er verre enn krig. Men bekjemp dem ikke ved den Hellige Moské, før de bekjemper dere der. Men om de kjemper mot dere, så bekjemp dem. Slik er de vantros belønning.
Islâm tillater kun krig til forsvar når et angrep har funnet sted og trosfriheten er truet. Sammenlikn de følgende vers, og sûra 22:40-42, hvor tillatelse til kamp gis. | |
 | |
| 2:193 Men om de avstår fra kamp, så er Allah visselig Tilgivende, Barmhjertig. | |
 | |
| 2:194 Og bekjemp dem til det ikke lenger er forfølgelse, og troen på Allah er (fri). Men om de avstår (fra kamp), (så skal de vite), at det ikke er noe fiendskap, unntagen mot de urettferdige.
Dette verset forteller også at muslimene er tillatt å krige i selvforsvar bare, når den andre parten ikke legger ned våpnene og fortsetter å krige. Muslimene skal da kjempe til full trosfrihet er oppnådd. Den Hellige Profeten (s.a.) kunne ikke ha inngått fredstraktater med de ikke-troende, hvis dette verset skulle tolkes som om muslimene skulle fortsette å krige, til de ikke-troende konverterte til Islâm. | |
 | |
| 2:195 (Vanhelligelse av) en hellig måned (ved kamp, skal gjengjeldes) i den hellige måned. Og i alle hellige ting (skal det være) gjengjeldelse. Den som da begår overgrep mot dere, ham skal dere gjengjelde overgrepene i samme grad som han begikk overgrep mot dere. Og frykt Allah, og vit at Allah visselig er med de gudfryktige.
De hellige måneder er Dhul-Qa'da, Dhul-Hidjdja, Al-Muharram og Radjab. Dhul-Hidjdja er måneden for Hadjdj: Valfarten, og da den forutgående og den følgende måned var fredhellige, dvs. kamp var forbudt, kunne man i fred og sikkerhet dra på pilgrimsferd og tilbake igjen. I Radjab pleide man å foreta 'Umrah. | |
 | |
| 2:196 Og gi ut for Allahs sak, og kast (dere) ikke i ødeleggelse med deres (egne) hender, og handle godt, sannelig Allah elsker dem som handler godt. | |
 | |
| 2:197 Og utfør valfarten og besøket for Allah. Men om dere er forhindret, så (skjenk) et offer som det faller dere lett. Og barber ikke hodene deres før offeret har nådd sitt bestemmelsessted. Og den som er syk blant dere, eller som har en lidelse i hodet, (for ham skal det være) løskjøpelse ved faste eller almisse eller et offer. Men når dere er i sikkerhet (igjen), så skal den som drar nytte av besøket inntil valfarten, (gi) et offer som det faller ham lett. Men den som ikke finner midlene til (et offer), skal faste i tre dager under valfarten, og syv dager når han har vendt hjem; det er ti (dager) i alt. Dette gjelder for den som ikke har sin slekt i nærheten av den Hellige Moské. Og frykt Allah, og vit at Allah er streng til å straffe.
Man "drar nytten av besøket ('Umrah) inntil Valfarten (Hadjdj)" ved f.eks. å forlate ihrâm-tilstanden etter at man er ferdig med 'Umrah og handle og drive erverv, inntil man igjen tar på ihrâm-drakten for å delta i Hadjdj. | |
 | |
| 2:198 Valfartsmånedene er velkjente. Så den som beslutter å fullføre valfarten i dem, (skal vite at) det ikke må være sanselig begjær og ikke overtredelse og ikke strid under valfarten. Og hva dere enn gjør av godt - Allah vet det. Og forsyn dere (til reisen), men det beste forråd er rettferdighet, og frykt Meg (alene), Å dere forstandige.
De tre månedene, i hvilke man formelt kan gi seg ut på valfart og inntre i ihrâm, er Sjawwâl, Dhul-Qa'da og de ti første dager av Dhul-Hidjdja. | |
 | |
| 2:199 Det skal ikke regnes dere som synd, at dere søker nåde fra deres Herre. Så når dere strømmer ned fra Arafat, så skal dere ihukomme Allah ved Masj'ar al-Harâm. Og ihukom Ham, hvordan Han har rettledet dere, selv om dere også tidligere var av de villfarne.
'Arafât er navnet på en dal nær Makka, hvor pilgrimmere oppholder seg den siste delen av den 9. dagen i Dhul-Hidjdja. Masj'ar al-Harâm er navnet på et lite fjell i Muzdalifah, hvor aften- og nattebønnen ble holdt av den Hellige Profet (s.a.). | |
 | |
| 2:200 Vend deretter tilbake fra der hvor folk vender tilbake fra, og be Allah om tilgivelse. Allah er visselig Tilgivende, Barmhjertig.
Før Islâm dro de stolte medlemmer av Quraisj og Hums kun til Masj'ar al-Harâm, og ble der til de andre vendte tilbake fra 'Arafât og tilbake til Masj'ar al-Harâm. Dette er et praktisk eksempel på den likhet for loven som Islâm skapte. | |
 | |
| 2:201 Når dere så har avsluttet deres ofre, ihukom da Allah slik dere pleier å ihukomme deres fedre, eller (snarere med) en sterkere ihukommelse. Men blant mennesker er det dem som sier: Vår Herre, gi oss i denne verden - og de har ingen del i den kommende. | |
 | |
| 2:202 Og blant dem er det noen som sier: Vår Herre, gi oss gode ting i denne verden, og gi oss gode ting i den kommende (også), og frels oss fra Ildens straff. | |
 | |
| 2:203 Disse skal ha en belønning av det de har tjent, og Allah er hurtig til å avregne. | |
 | |
| 2:204 Og ihukom Allah i de bestemte antall dagene. Men den som fremskynder (sin avreise) etter to dager, over ham (kommer det) ingen synd. Og den som blir igjen, over ham (kommer det heller) ingen synd. (Dette gjelder) for den som er gudfryktig. Og frykt Allah og vit at dere skal samles hos Ham. | |
 | |
| 2:205 Og blant mennesker er det den hvis tale om (saker vedrørende) dette liv behager deg, og som tar Allah til vitne på det som er i hans hjerte, og (allikevel) er han den mest voldsomme strider. | |
 | |
| 2:206 Og når han vender seg bort, fra din nærværelse med autoritet, så iler han omkring i landet for å stifte ufred i det, og ødelegge åker og avkom, og Allah elsker ikke ufred. | |
 | |
| 2:207 Og når det sies til ham: Frykt Allah, så griper (syndefull) stolthet ham. Så Helvete er tilstrekkelig for ham, og et ondt hvilested er det. | |
 | |
| 2:208 Og blant mennesker er det den som ville selge sin sjel for å vinne Allahs velbehag. Og Allah er nådig mot tjenerne. | |