Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 8, vers 136
 | |
| 20:79 Så fulgte Farao etter dem med sine hærskarer, og (vannmassen) av havet dekket dem fullt ut.
"Det dekket dem" er et spesielt uttrykk på arabisk, som angir at de ble fullstendig begravd i vannmassen. | |
 | |
| 20:80 Og Farao villedet sitt folk og rettledet dem ikke. | |
 | |
| 20:81 Å Israels barn, Vi reddet dere fra deres fiende og sluttet pakt med dere på høyre side av (fjellet) Tûr, og Vi sendte ned manna og salwâ over dere.
Sammenlikn 2:58. | |
 | |
| 20:82 (Og formanet dere): Spis av de gode ting som Vi har forsynt dere med, men overdriv ikke i dette, så Min vrede stiger ned over dere; og den over hvilken Min vrede stiger ned, skal visselig gå til grunne. | |
 | |
| 20:83 Og Jeg er sannelig tilgivende mot den som angrer og tror og handler rettferdig, og deretter tilegner seg mer rettledning. | |
 | |
| 20:84 Og hva har fått deg til å skynde bort fra ditt folk, Å Moses? | |
 | |
| 20:85 Han sa: De følger i mitt spor, men jeg skyndte (meg) til Deg, min Herre, for at Du kunne bli fornøyd med meg. | |
 | |
| 20:86 Han [Allah] sa: Vi har visselig prøvd ditt folk i ditt fravær, og Sâmirî har ført dem på villspor.
Sâmir betyr en smed eller en tømrer. Sâmirah betegner samaritanere, eller en sekt blant jødene som har forskjellig syn på læren. Eller så er Sâmirî en egypter, som har omvendt seg til Israels barns religion (ibn ´Abbâs hos Râzî). Gullkalven har kanskje også forbindelse med egypternes dyrkelse av Apis-tyren. | |
 | |
| 20:87 Da vendte Moses tilbake til sitt folk, sint (og) bedrøvet. Han sa: Å mitt folk, ga deres Herre dere ikke et godt og skjønt løfte? (Eller) ble tiden for løftets (oppfyllelse) for lang for dere, eller ønsket dere at vrede fra deres Herre skulle stige ned over dere, siden dere brøt deres løfte til meg? | |
 | |
| 20:88 De svarte: Vi har ikke brutt løftet til deg av vår egen oppfordring. Vi var belastet med byrden av folkets smykker, men vi kastet dem fra oss, for således foreslo Sâmirî. | |
 | |
| 20:89 Så frembrakte han for dem en kalv, en (død) kropp, som ga en (brølende) lyd fra seg som likner kuas. Og de sa: Dette er deres gud og Moses' gud, men han har glemt den.
Siste setning kan også oversettes: "så han oppga (Moses' religion)". | |
 | |
| 20:90 Kunne de ikke se at den ikke ga dem noe svar, og at den ikke hadde makt til å skade eller gavne dem? | |
 | |
| 20:91 Og Aron hadde sagt til dem i forveien: Å mitt folk, dere blir visselig prøvet gjennom denne [kalven]. Og se, deres Herre er den Nåderike. Følg derfor meg og adlyd min befaling.
Bibelen sier at Aron, en Guds profet, var medskyldig i fremstillingen av kalven (2. Mosebok 32:4). Selv kristne har angrepet denne bibelske påstanden (se Enc. Brit. under "The Golden Calf" og under "Moses"). | |
 | |
| 20:92 De svarte: Vi vil ikke opphøre med å tilbe den før Moses vender tilbake til oss. | |
 | |
| 20:93 Han [Moses] sa: Å Aron, hva hindret deg da du så dem fare vill, | |
 | |
| 20:94 fra å følge meg? Har du da handlet ulydig mot min befaling? | |
 | |
| 20:95 Han svarte: Å min mors sønn, grip meg ikke i skjegget, heller ikke (håret på) mitt hode. Jeg fryktet at du skulle si: Du har skapt splittelse mellom Israels barn og ventet ikke på min avgjørelse. | |
 | |
| 20:96 Han [Moses] sa: Og hva er ditt forsvar, Å Sâmirî? | |
 | |
| 20:97 Han sa: Jeg så hva de ikke så. Så tok jeg en håndfull av sendebudets spor, men det kastet jeg også bort. Således anbefalte mitt sinn meg.
Det er ikke noe holdepunkt for den fantastiske legende, at Sâmirî så Gabriel da han brakte åpenbaring til Moses, tok noe av den jord som Moses hadde trådt på og blandet den i gullkalven. Verset betyr ganske enkelt, at Sâmirî bare antok Moses' religion delvis (spor står for tradisjoner eller læredom). Sendebudet som nevnes i bestemt form, og altså som bekjent i sammenhengen, kan bare være Moses. | |
 | |
| 20:98 Han [Moses] sa: Gå bort, og det skal være din skjebne i livet å si: Rør meg ikke. Og det er en tidsfrist (for deg), som du aldri skal kunne unngå. Se nå på din gud, hvilken du har blitt en hengiven tilbeder av. Vi kommer visselig til å brenne den og siden spre den som støv i havet. | |
 | |
| 20:99 Deres gud er alene Allah, det fins ingen gud unntagen Ham. Han omfatter alle ting i (Sin) viten. | |
 | |
| 20:100 Således beretter Vi deg noen av etterretningene om det som allerede er skjedd. Og Vi har gitt deg en formaning fra Oss. | |
 | |
| 20:101 Den som vender seg bort fra den, kommer visselig til å bære en tung byrde på Oppstandelsens dag, | |
 | |
| 20:102 hvor under han skal forbli, og en ond byrde er det for dem på Oppstandelsens dag, | |
 | |
| 20:103 på den dag, da det skal blåses i trompeten. Og Vi vil forsamle de syndige på den dag, de blåøyde.
Verset synes å hentyde til vestlige kristne nasjoner, som ofte er blåøyde, at de er åndelige blinde og er besatt av brennende hat mot Islâm. | |
 | |
| 20:104 De skal tale til hverandre med lav stemme, (og skal si): Dere forble kun i ti (dager).
Etter ti dager (som er som ti århundrer) med nedgang for Islâm og oppgang for kristendom, skjer nå det motsatte. | |