Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart før Hidjra, antall rukú 20, vers 166
6:53 Og driv ikke bort dem som påkaller sin Herre, morgen og aften, idet de søker Hans åsyn. Du er ikke ansvarlig for dem i noen ting, og de er ikke ansvarlige for deg i noen ting. Men driver du dem bort, så vil du være en av de urettferdige.
"Hans åsyn" betyr: "Guds nåde" eller "Gud selv". |
|
6:54 Og slik har Vi prøvd noen av dem ved hjelp av andre, så de sier: Er det disse Allah har vist nåde av oss? Kjenner ikke Allah best de takknemlige?
li kan både bety "for at" og "slik at". Her er den siste betydning den eneste mulige. |
|
6:55 Og når de som tror på Våre tegn kommer til deg, så si: Fred være med dere! Deres Herre har foreskrevet Seg Selv barmhjertighet. Om en av dere handler ondt i uvitenhet og deretter angrer og forbedrer seg, så er Han visselig Tilgivende, Barmhjertig. | |
6:56 Og slik gjør Vi tegnene klare, og for at syndernes vei må bli klar. | |
6:57 Si: Det er blitt meg forbudt å tilbe dem som dere påkaller ved siden av Allah. Si: Jeg vil ikke følge deres onde lyster. Så ville jeg visselig fare vill og ikke være en av de rettledede. | |
6:58 Si: Jeg bygger på et klart bevis fra min Herre, men dere har forkastet det. Jeg har ikke det som dere ønsker å fremskynde. Dommen tilkommer alene Allah. Han beretter sannheten, og Han er den Beste dommer. | |
6:59 Si: Om jeg hadde det som dere ønsker å fremskynde, så var saken avgjort mellom meg og dere. Og Allah kjenner best de urettferdige. | |
6:60 Og hos Ham er nøklene til det skjulte, som ingen kjenner til unntagen Ham. Og Han vet hva som er på land og på havet. Og ikke et blad faller av uten at Han kjenner til det. Og det er ikke et korn i jordens mørke, og heller ikke noe grønt eller noe vissent, uten at det er i en tydelig bok. | |
6:61 Og Han er den som tar deres sjeler til Seg om natten, og Han vet hva dere frembringer om dagen. Han vekker dere igjen slik at den fastsatte frist kan fullendes. Deretter vender dere tilbake til Ham, og så vil Han forkynne dere det dere pleide å gjøre. | |
6:62 Og Han er den Mektige over Sine tjenere, og Han sender voktere over dem, inntil, når døden kommer til en av dere - Våre sendebud [engler som bringer død] tar hans sjel bort, og de svikter ikke.
Tawaffa betyr "ta sjelen til Seg" (om det skjer i søvn eller i form av død) både her og i det følgende vers. Det kan aldri bety: å ta både sjel og legeme til Seg, se 3:56. |
|
6:63 Deretter blir de brakt tilbake til Allah, sin sanne Herre. Sannelig, Ham tilkommer dommen, og Han er den hurtigste til å gjøre regnskap.
Det skiftes fra entall til flertall i dette verset, dette kommer av at døden er individuell, men oppstandelsen kollektiv. - Gud er den hurtigste til å gjøre regnskap, fordi Hans orden (taqdîr) er slik at menneskers handlinger medfører bestemte konsekvenser som setter preg på deres sjel. Disse konsekvenser manifesteres i bestemt form i oppstandelsen, sammenlikn vers 71, som forteller at sjelen forderves av det den erverver seg gjennom handlinger. |
|
6:64 Si: Hvem redder dere fra mørket til lands og til vanns når dere påkaller Ham i ydmykhet og hemmelighet? (Idet de sier): Om Han redder oss ut av dette, så vil vi visselig høre til de takknemlige. | |
6:65 Si: Allah redder dere fra det, og fra enhver trengsel, enda setter dere guder opp ved siden (av Ham). | |
6:66 Si: Han har makt til å sende en straff over dere (fra himmelen) eller (fra jorden) under deres føtter, eller forvirre dere til partier og la noen av dere smake de andres vold. Se hvordan Vi gjør tegnene tydelige på forskjellige måter så dere kan forstå. | |
6:67 Og ditt folk har forkastet det, og det er dog sannheten. Si: Jeg er ikke vokter over dere. | |
6:68 For enhver profeti er det en fastsatt tid (og sted), og dere vil snart vite beskjed. | |
6:69 Og når du ser dem som taler forvrøvlet om Våre tegn, så vend deg fra dem inntil de hengir seg til en annen tale enn denne. Og om Satan lar deg glemme dette, så sitt ikke sammen med det urettferdige folk, etter at erindringen er (kommet til deg). | |
6:70 Og det påhviler ikke de gudfryktige noe ansvar for disse, men bare formaning slik at de kan bli gudfryktige. | |
6:71 Og etterlat dem alene, som tar sin religion for spøk og skjemt, og som det nærværende liv har bedratt, og forman dem slik at ingen sjel skal forderves av det den erverver seg. Den skal ikke ha noen beskytter eller fortaler unntagen Allah. Og selv om den også byr enhver løsesum, skal denne ikke mottas av den. Slike er de som forderves av det de tjener. Deres del blir en drikk av kokende vann og en smertelig straff fordi de var vantro. | |
6:72 Si: Skal vi påkalle ved siden av Allah det som verken gavner oss eller skader oss, så vi vender om på våre hæler etter at Allah har rettledet oss, liksom ham som satanene forfører til å vandre om forvirret i landet. Han har feller som kaller ham til rettledningen. (Idet de sier): Kom til oss! Si: Sannelig, Allahs rettledning, det er den sanne rettledning, og det er blitt pålagt oss å underkaste oss verdenenes Herre. | |
6:73 Og si: Hold bønn (regelmessig) og frykt Ham, og Han er den dere skal samles hos. | |
6:74 Og det er Han som har skapt himlene og jorden med visdom. Og på den dag da Han vil si: Bli til! - så blir det til. Hans ord er sannheten, og Ham tilkommer herredømmet på den dagen da det blåses i basunen. Han er den som kjenner det skjulte og det åpenbare, og Han er den Allvise, den Allvitende. | |
6:75 Og (ihukom) da Abraham sa til sin far ´Âzar: Tar du gudebilder til guder? Jeg ser visselig deg og ditt folk i åpenlys villfarelse.
Kristne kritikere hevder at Abrahams far het Terah, og ikke ´Âzar. For det første Ab betyr ikke alltid faren, men f.eks. også onkel (se 2:134). Lukas 3:34 sier at Abraham var sønn av Thara (og ikke Terah). Eusebius kaller Abrahams far for Athar, hvilket burde være det samme som ´Âzar. - Imidlertid er det nok rimelig å ta Athar som en onkel, for 9:114 sier at det ble forbudt for Abraham å be for sin Ab, som forble vantro hele sitt liv, mens 14:42 inneholder en bønn for Abrahams virkelige far (Wâlid). |
|
6:76 Og slik viste Vi Abraham (naturlovenes virkning i) himlenes og jordens rike, så han kunne høre til de faste i troen. | |
6:77 Da nå natten dekket over ham, så han en stjerne. Han sa: Er dette min Herre? Men da den gikk ned, sa han: Jeg elsker ikke dem som går ned.
At Abraham selv tror på muligheten av at stjerne, måne eller sol, kan være guddommelige og at det altså ikke er snakk om retoriske spørsmål, viser v. 84, hvor hele tankegangen kalles den "bevisførsel som Vi (Gud) ga Abraham". |
|
6:78 Og da han så månen stråle frem, sa han: Er dette min Herre? Men da den gikk ned, sa han: Hvis min Herre ikke hadde rettledet meg, ville jeg visselig høre til det villfarne folk. |