Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 24, vers 207
7:1 I Allahs navn, den Nåderike, den Barmhjertige. | |
7:2 Alif Lâm Mîm Sâd (Jeg er Allah, den Allvitende, den Sanndru).
Se note til 2:2. Sâd er forkortelse for den Sanndru. |
|
7:3 Dette er en (strålende) Bok som er åpenbart (til) deg. La det da ikke være noen hindring for den i ditt bryst, at du med den må advare, og (at den må være) en formaning for de troende.
Den ubestemte form av kitâb, kan brukes om det fullkomne, jf. bruken av radjul (mann i ubestemt form) i 36:21. |
|
7:4 Følg det som er åpenbart dere fra deres Herre, og følg ikke andre beskyttere enn Ham. Lite tenker dere dere om! | |
7:5 Hvor mangen en by har Vi ikke ødelagt? Og Vår straff kom til dem om natten, eller når de sov til middag. | |
7:6 Og deres rop var, når Vår straff kom til dem, ene og alene: Vi var visselig urettferdige. | |
7:7 Vi vil da visselig utspørre dem sendebudene kom til, og Vi vil visselig utspørre sendebudene. | |
7:8 Da vil Vi visselig fortelle dem (deres gjerninger) med viten, og Vi var aldri fraværende. | |
7:9 Og veiingen på denne dag vil være sann, og de, hvis vektskåler vil være tunge, vil være dem som skal fullkommengjøres. | |
7:10 Og de hvis vektskåler vil være lette, vil være dem som har ødelagt seg selv, fordi de pleide å forkaste Våre tegn. | |
7:11 Og Vi har visselig befestet dere på jorden og skjenket dere alt livets underhold på den. Hvor lite takknemlige dere er! | |
7:12 Og Vi har visselig skapt dere og deretter gitt dere form. Og deretter sa Vi til englene: Underkast dere Adam, og de underkastet seg, (alle) unntatt Iblîs. Han ble ikke av dem som underkastet seg.
Befalingen om å underkaste seg Adam var rettet til englene, men henvendte seg til hele skapningen, da englene er de virkende midler, gjennom hvilke Guds befalinger utgår og realiseres i hele skapningen. |
|
7:13 (Allah) sa: Hva forhindret deg i å underkaste deg da Jeg befalte deg (det)? Han sa: Jeg er bedre enn ham. Du har skapt meg av ild, mens Du skapte ham av leire.
At Adam var skapt av leire hentyder både til menneskets opprinnelse av den døde materie, og til at menneskets natur (i motsetning til Iblîs, som hadde en ildliknende og en brennende natur) var ydmyk og lettformelig. |
|
7:14 (Allah) sa: Gå da bort herfra, for det er deg ikke tillatt å hovmode deg her. Gå da ut, for du skal visselig være blant de ydmykede. | |
7:15 Han sa: Gi meg utsettelse til den dag de oppreises.
Den dag da menneskene oppreises, kan også hentyde til menneskets åndelige oppstandelse. Når det vekkes til nytt åndelig liv, mister Iblîs sin makt over det. |
|
7:16 (Allah) sa: Du skal visselig være blant dem som har fått utsettelse. | |
7:17 Han sa: Fordi Du har dømt meg villfarende, så vil jeg visselig ligge i bakhold etter dem på Din rette vei.
Aghwajta kan bety "villede" og "dømme som villfarende". I arabisk talemåte kan konsekvensen av en handling, ofte tilskrives den som medvirker til at konsekvensen etterfølger handlingen. |
|
7:18 Da vil jeg visselig komme over dem forfra og bakfra og fra deres høyre og fra deres venstre side. Og Du vil visselig ikke finne de fleste av dem takknemlige (mot Deg). | |
7:19 (Allah) sa: Gå ut herfra, foraktet og fordrevet. Alle som følger deg blant dem, vil Jeg fylle Helvete med. | |
7:20 Og Å Adam, bo du og din hustru i hagen og spis av det dere lyster hvor (dere) vil i den, men gå ikke nær dette treet, så dere blir urettferdige.
Alt er tillatt, unntagen det som er fysisk eller psykisk skadelig. "Det forbudte tre" står for de tre befalinger som forbød Adam og hans hustru visse ting, f.eks. å ha forbindelse med Iblîs og hans avkom. I 14:25 sammenliknes et "godt ord" med et "godt tre", og i 14:27 et "ondt ord" med et "ondt tre". Sjadjra (tre) betyr også: stamme, folk (se vers 28). |
|
7:21 Men Satan hvisket til dem for å åpenbare det som var skjult for dem av deres skam, og han sa: Deres Herre har bare forbudt dere dette treet for at dere ikke skal bli to engler eller bli av dem som lever evig.
Mens onde tanker til slutt vil bringe ødeleggelse over et menneske, åpenbarer de også dets svakheter. Onde tanker leder et menneske til å tro, at veien til fremskritt og velstand ligger i den retning Gud har forbudt det å gå. En tyv tror at han sikrer seg velstand ved å stjele. |
|
7:22 Og han svor til dem (idet han sa): Jeg er dere en hengiven rådgiver. | |
7:23 Og han villedet dem ved bedrag. Og etter at de hadde smakt av treet, ble deres skam åpenbar for dem, og de begynte å skjule seg med hagens løv. Og deres Herre kalte dem: Forbød Jeg dere ikke dette treet og sa til dere at Satan visselig er deres åpenbare fiende.
Etter at et menneske har syndet, søker det å dekke sin synd med gode gjerninger og utslette den ved å angre. "Paradisets løv" står her for disse gode gjerninger som mennesket søker å dekke seg med. (Sammenlikn noten til vers 20). |
|
7:24 De sa: Vår Herre, vi har handlet urett mot oss selv, og om Du ikke tilgir oss og har barmhjertighet med oss, så vil vi visselig være blant de fortapte.
Ghafara, som vanligvis oversettes med "tilgi", betyr egentlig "tildekke", jf. foregående vers med note. |
|
7:25 Han sa: Gå bort som hverandres fiender, og på jorden skal det være et opphold og et livsunderhold for dere en tid.
Dette verset viser at Iblîs også var et menneskelig vesen, for det sies til dem at de alle skal gå bort, og at de vil være hverandres fiender på jorden. |
|
7:26 Han sa: Der skal dere leve, og der skal dere dø, og derfra skal dere oppreises.
Dette verset viser at det er feilaktig å tro at Jesus eller noe annet menneskelig vesen dveler i himmelen. Alle må leve og dø på denne jord. |