Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 24, vers 207
 | |
| 7:131 Og Vi grep visselig Faraos folk med tørke og knapphet på frukter, for at de skulle la seg formane. | |
 | |
| 7:132 Men når noe godt kom til dem, sa de: Dette kommer til oss (med rette), og hvis noe ondt rammet dem så tilskrev de Moses og dem som var sammen med ham, deres onde skjebne. Men sannelig, deres onde skjebne var hos Allah alene, men de fleste av dem visste det ikke. | |
 | |
| 7:133 Og de sa: Hvilket tegn du enn bringer oss for å forhekse oss med det, så vil vi ikke tro på deg. | |
 | |
| 7:134 Så sendte Vi over dem stormen og gresshoppene og lusene og froskene og blodet - tegn som kom etter hverandre. Men de var hovmodige og et folk av syndere.
Angående Egypts plager, se 2. Mosebok 7:20, 8:6, 8:17, 9:23 og 10:14. | |
 | |
| 7:135 Og når straffen falt på dem, sa de: Å Moses, påkall din Herre for oss, fordi Han har sluttet pakt med deg. Hvis du tar straffen fra oss, så vil vi visselig tro på deg og så vil vi visselig sende Israels barn med deg. | |
 | |
| 7:136 Men når Vi tok straffen fra dem inntil et tidspunkt som de skulle nå, så brøt de deres løfte. | |
 | |
| 7:137 Da gjengjaldt Vi dem og lot dem drukne i havet, fordi de forkastet Våre tegn, og fordi de ikke ga akt på dem. | |
 | |
| 7:138 Vi lot folk som var blitt regnet for svake, arve de østlige og de vestlige deler av landet, som Vi hadde velsignet, og nådens ord fra din Herre ble oppfylt på Israels barn, fordi de var utholdende. Og Vi ødela det Farao og hans folk pleide å gjøre, og det de hadde bygget.
"De østlige og de vestlige deler av det landet som Vi hadde velsignet" er Palestina på begge sider av Jordan-floden som også nevnes i vers 139. | |
 | |
| 7:139 Og Vi lot Israels barn krysse floden, og de kom til et folk som var deres avgudsbilder hengivne. De sa: Å Moses, lag oss en gud liksom deres guder. Han svarte: Dere er visselig et uvitende folk.
De opprinnelige innbyggerne i Kanaan var av arabisk herkomst, formodentlig etterkommere av 'Âd av Ismaels slekt. En av deres viktigste guddommer var Ba'al, som ble dyrket i tyreskikkelse (en fruktbarhetskult). | |
 | |
| 7:140 Disse er sannelig i en situasjon av ødeleggelse, og forgjeves er (alt) det de gjør. | |
 | |
| 7:141 Han [Moses] sa: Skal jeg søke dere en annen gud enn Allah, når Han har opphøyet dere over alle folkeslag?
Deres opphøyelse er midlertidig. Når den universelle profet kom, ville det være i overensstemmelse med deres egen tradisjon, som dermed beviste sin foreløpige karakter, se versene 158-159. Om jødenes straff for paktbrudd, se vers 169. | |
 | |
| 7:142 Og (ihukom den tid) da Vi reddet dere fra Faraos folk, som påla dere en ond straff, idet de drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. I dette var det en stor prøvelse fra deres Herre. | |
 | |
| 7:143 Og Vi lovte Moses tretti netter (til møte på fjellet) og Vi fullendte dem med ti til, slik at tiden som var fastsatt av hans Herre ble fullendt med hele førti netter. Og Moses sa til sin bror Aron: Vær min stedfortreder blant mitt folk og hold fred mellom dem, og følg ikke urostifternes vei. | |
 | |
| 7:144 Og da Moses kom (til møte med Oss) på den av Oss fastsatte tid, og da hans Herre talte til ham, sa han: Min Herre, vis meg Deg Selv så jeg kan se Deg. Han [Allah] svarte: Du kan ikke se Meg, men kast ditt blikk på fjellet; hvis det da blir på sitt sted, så vil du visselig se Meg. Men da hans Herre åpenbarte seg på fjellet, knuste Han det, og Moses falt til jorden bevisstløs. Men etter at han var kommet til seg selv, sa han: Hellig er Du (og uten mangler). Jeg vender meg til Deg, og jeg er den første av de troende. | |
 | |
| 7:145 (Allah) sa: Å Moses, Jeg har utvalgt deg fremfor andre mennesker ved Mitt budskap og ved Mine ord. Motta da det Jeg gir deg, og vær en av de takknemlige. | |
 | |
| 7:146 Og Vi foreskrev ham på tavlen en formaning i enhver sak og en forklaring på alle ting. - Hold da fast ved det med styrke og pålegg ditt folk å følge det beste av det. Snart vil Jeg vise dere overtredernes bolig.
Når Moses' folk skal påbys å "følge det beste av det" som ble foreskrevet Moses på fjellet, vil det si at de skal følge de påbud loven inneholder, nemlig det gode i loven, og holde seg fjernt fra det loven forbyr. | |
 | |
| 7:147 Dem som er hovmodige på jorden uten noen rett, vil Jeg vende bort fra Mine tegn. Og selv om de ser ethvert tegn, vil de ikke tro på det. Og om de ser rettferdighetens vei, vil de ikke godta den som (deres) vei. Men hvis de ser løgnens vei, så vil de anse den for (deres) vei. Det er fordi de forkastet Våre tegn og ikke ga akt på dem. | |
 | |
| 7:148 Og de som forkastet Våre tegn og møtet i det hinsidige, deres gjerninger er blitt til intet. De skal ikke belønnes for annet enn det de pleide å gjøre. | |
 | |
| 7:149 Og Moses folk laget i hans fravær en kalv av sine smykker, en (livløs) kropp som frembrakte en brølende lyd. Mon de ikke så at den ikke talte til dem og ikke ledet dem på noen vei? De tok den (som gud) og de var syndefulle.
Kalven frembrakte lyder som et leketøyinstrument uten mening, kanskje ved en uthulning som vinden kunne blåse igjennom. | |
 | |
| 7:150 Og da de angret det og så at de visselig var fart vill, sa de: Om vår Herre ikke viser oss barmhjertighet og tilgir oss, så vil vi sannelig høre til de tapende. | |
 | |
| 7:151 Og da Moses vendte tilbake til sitt folk, vred og sorgfull, sa han: Ondt er det dere har gjort etter meg i mitt fravær. Ville dere fremskynde deres Herres befaling? Og han kastet tavlene og grep sin bror i hodet idet han trakk ham hen til seg. Han [Aron] sa: Sønn av min mor, folket regnet meg visselig som svak, og de hadde nær drept meg. La da ikke fiendene glede seg over meg, og anbring meg ikke sammen med det urettferdige folk.
"Ville dere fremskynde deres Herres befaling?" betyr, at israelittene mistet tålmodigheten og ville skape seg selv en religion. Dermed fremskyndet de dog kun deres Herres befaling om deres egen straff. Det kan også oversettes: "Var dere utålmodige i deres Herres sak, dvs. i deres sak med deres Herre". Moses' opphold ble forlenget med ti dager, derfor regnet israelittene ham for død. Qur'ânen frikjenner helt Aron for enhver delaktighet i frembringelsen av kalven og den etterfølgende avgudsdyrkelsen. | |
 | |
| 7:152 Han [Moses] sa: Min Herre, skjenk meg og min bror beskyttelse, og la oss inngå i Din barmhjertighet, og Du er den barmhjertigste av alle barmhjertige.
Ghafr, som oversettes med "tilgivelse", betyr egentlig "beskyttelse", nemlig 1) mot å begå synder, - og (2) mot konsekvensene av begåtte synder. At en profet påkaller Gud som Ghafûr (altså egentlig "den som beskytter mot synd"), viser ikke at profeter er syndige. Profeter er syndefrie, ja, mer enn det; de er fullkomne. Se 3:162 og 21:28. En profet synder ikke, men kan begå feiltakelser som ligger utenfor det moralske og det religiøse område. Istighfâr i en profets tilfelle gjelder da Allahs beskyttelse mot å begå slike feil. | |
 | |
| 7:153 Sannelig de som tok kalven (til gud), vred fra deres Herre skal nå dem, og ydmykelse i det nærværende liv, og slik lønner Vi løgnerne. | |
 | |
| 7:154 Og de som gjorde ondt, og deretter angret og trodde, din Herre er deretter visselig Tilgivende, Barmhjertig. | |
 | |
| 7:155 Og da Moses´ vrede var stilnet av, tok han tavlene, og i skriften på dem var det rettledning og barmhjertighet for dem som frykter sin Herre. | |
 | |
| 7:156 Og Moses valgte ut sytti menn av sitt folk til den fastsatte tid med Oss. Men da jordskjelvet overrumplet dem, sa han: Min Herre, om Du hadde villet, hadde Du ødelagt dem før, og meg (også). Vil du tilintetgjøre oss for det som tåpene blant oss har gjort? Dette er bare en prøvelse fra Deg. Dermed dømmer Du som villfaren hvem Du vil, og Du rettleder hvem Du vil. Du er vår Beskytter, skjenk oss da Din beskyttelse (mot synd) og ha barmhjertighet med oss, og Du er den Beste av dem som tilgir. | |