Koranen på norsk
Lytt, les, søk eller last ned Koranen med norsk oversettelse
Åpenbart etter Hidjra, antall rukú 24, vers 207
 | |
| 7:157 Og bestem det gode til oss i det nærværende (liv) og i det kommende, for vi har visselig vendt oss til Deg. Han svarte: Jeg rammer med Min straff hvem Jeg vil, og Min barmhjertighet omfatter alle ting. Så vil Jeg da bestemme den til dem som er rettferdige og gir Zakât, og dem som tror på Våre tegn. | |
 | |
| 7:158 Dem som følger Sendebudet, Profeten, den rene, som de finner beskrevet hos seg i Torahen og Evangeliet: han påbyr dem det rette og forbyr det onde, og han tillater dem de gode ting og forbyr dem de dårlige, og han tar deres byrde fra dem, og lenkene som var på dem. De som da tror på ham og ærer ham og hjelper ham og følger det lys som er blitt åpenbart med ham, disse er de som vil fullkommengjøres.
al-Ummî betyr: den rene, uskyldige (egentlig en som tilhører en mor - et uskyldig barn). Ordet betyr sekundært da: en som hører til Makka, en araber, en som ikke er lese- og skrivekyndig. Se 5. Mosebok 18:18-22, og Matt. 23:29, Johs. 14:16, 26 og 16:7-14. Likeledes Apostlenes gjerninger 3:21-24. Det fremgår klart av profetien her og i Bibelen, at den kommende profet skal være: 1) en lovgivende profet, 2) en etterkommer av Ismael og 3) en seierrik profet, som skal overvinne sine motstandere. | |
 | |
| 7:159 Si: Å menneskehet, jeg er visselig et sendebud til dere alle fra Allah, som himlenes og jordens rike tilhører; det er ingen gud unntagen Ham, Han gir liv, og Han gir død. Tro derfor på Allah og Hans Sendebud, Profeten, den rene, som tror på Allah og Hans ord, og følg ham så dere kan være rettledede. | |
 | |
| 7:160 Og av Moses' folk var det en menighet som rettledet med sannhet, og som øvet rettferdighet med det. | |
 | |
| 7:161 Og Vi delte dem i tolv stammer, samfunn, og Vi åpenbarte Moses, da hans folk ba ham om vann: Slå klippen med din stav! Da strømmet det frem tolv kilder av den, hver stamme kjente visselig sitt drikkested. Og Vi lot skyene overskygge dem og sendte ned til dem Manna og Salwâ (og sa): Spis av de gode ting Vi har forsynt dere med. Og Vi gjorde dem ikke urett, men de gjorde seg selv urett.
Se 2:58. | |
 | |
| 7:162 Og (husk) da det ble sagt til dem: Bo i denne byen, og spis hvor dere vil i den, og si: (Vi ber om) tilgivelse, og gå inn gjennom porten i ydmykhet. Vi vil tilgi dere deres synder, og Vi vil visselig forøke det gode for dem som handler godt. | |
 | |
| 7:163 Men de som syndet blant dem forandret det ord som var blitt sagt til dem, med et annet. Så sendte Vi straff fra himmelen over dem, fordi de syndet.
Se 2:60. | |
 | |
| 7:164 Og spør dem om byen som lå ved havet, da de begikk overtredelser på Sabbaten, da deres fisk kom til dem på deres sabbatsdag, svømmende synlig. Men når de ikke holdt Sabbat, så kom de ikke til dem. Slik prøvde Vi dem fordi de var opprørske. | |
 | |
| 7:165 Og (husk) da et samfunn blant dem sa (til et annet): Hvorfor formaner dere et folk som Allah vil tilintetgjøre eller straffe med en streng straff? De svarte: Som unnskyldning overfor deres Herre, og for at dere kan bli rettferdige. | |
 | |
| 7:166 Og da de glemte det de var blitt formanet med, reddet Vi dem som forbød det onde, og grep dem som var urettferdige, med en streng straff fordi de var opprørske. | |
 | |
| 7:167 Så da de overtrådte det som var blitt forbudt dem, sa Vi til dem: Bli som foraktede aper.
Se 2:66. | |
 | |
| 7:168 Og (husk) da din Herre forkynte: Jeg vil visselig, inntil Oppstandelsens dag, reise mot dem folk som vil ramme dem med en hard straff. Sannelig, din Herre er rask til å gjengjelde, og Han er visselig Tilgivende, Barmhjertig. | |
 | |
| 7:169 Og Vi splittet dem (og spredte dem) over jorden som samfunn. Av dem er det noen som er rettferdige og andre som er annerledes, og Vi prøvde dem med gode ting og dårlige ting, for at de skulle vende tilbake. | |
 | |
| 7:170 Og etter dem kom det en (ond) slekt som arvet Boken. De tok de ytre (tillokkelser) i denne lave verden og sa: Det vil bli tilgitt oss. Og om liknende ytre goder kommer til dem så tar de dem også. Ble Skriftens pakt da ikke sluttet med dem, at de ikke måtte si annet enn sannheten om Allah? Og de har lest det som er i den. Og den kommende bolig er bedre for dem som er rettferdige. Mon dere ikke forstår?
Den slekt som arvet skriften etter jødenes endelige splittelse (vers 169), er de kristne. Det ble ikke gitt dem noen ny lov, jf. Jesu ord i Matt. 5:18. Derfor sies det at de arvet den tidligere loven. De kristnes materialistiske innstilling er rammende skildret, lik som deres fortrøstning til Guds tilgivelse, som de mener å ha garanti for ved Jesu såkalte offerdød. Sammenlikn 18:37 og 18:105. Liksom jødene, anklages de kristne her for å skjule de profetier som de leser i skriften om Muhammads (s.a.) komme. Vers 172 gjør det enda en gang klart at paktslutningen på Sinai, også gjelder de kristne, både således at Moseloven er i kraft i dem, og således at den "talsmann" Jesus forutsier, er identisk med "den profeten" Moses utlover. | |
 | |
| 7:171 Og de som holder fast ved Skriften og holder bønn (regelmessig), de rettferdiges lønn lar Vi visselig ikke gå til spille. | |
 | |
| 7:172 Og (husk) da Vi rystet fjellet over dem som om det var en duk, og de trodde at det ville falle ned over dem, (og sa): Hold fast ved det Vi har gitt dere med styrke, og ta lærdom av det som er i den, så dere kan bli rettferdige. | |
 | |
| 7:173 Og da din Herre frembrakte Adams barns avkom av deres lender, og lot dem vitne mot seg selv idet Han sa: Er Jeg ikke deres Herre? Da svarte de: Jo, vi bevitner det. Han gjorde dette for at dere ikke på Oppstandelsens dag skal si: Vi var visselig uvitende om dette.
Det er her snakk om at generasjonene frembringes av Adams barns lender. Dette verset betyr ganske enkelt, at Gud gjennom alle generasjoner, som Han Selv frembringer, har gitt mennesker rettledning gjennom Sine sendebud om den rette religion, så de er uten unnskyldninger. | |
 | |
| 7:174 Eller for at dere ikke skal kunne si: Det var bare våre fedre tidligere som satte guder ved siden av (Allah), og vi var en slekt etter dem. Vil Du da tilintetgjøre oss for det løgnerne har gjort? | |
 | |
| 7:175 Og slik gjør Vi tegnene tydelige, for at de kan vende tilbake (til Allah). | |
 | |
| 7:176 Og foreles dem historien om ham som Vi viste Våre tegn, men som han støtte fra seg, og Satan fulgte ham opp, og han ble en av de villfarne.
Det er ikke snakk om noen bestemt mann. Slutten på vers 177 og vers 178, viser at denne historien eller liknelsen har allmenn anvendelse på en hel kategori av mennesker ("de folks tilstand"). | |
 | |
| 7:177 Og hadde Vi tvunget Vår vilje igjennom, så kunne Vi visselig ha opphøyet ham ved dem, men han klebet til jorden og fulgte sitt begjær, så hans tilfelle var nøyaktig som en (tørstig) hunds: Hvis du driver den bort, så trekker den ut sin tunge, og hvis du lar den være, så trekker den også ut sin tunge. Slik er tilstanden til de folk som forkaster Våre tegn. Fortell dem da historien, så de kan tenke etter.
En som blir spurt eller ikke, om å ofre i religionens navn, og ikke vil gi ut av det som Gud har gitt ham, er i dette verset sammenliknet med en hund som er tørstig. Dette fordi den personen alltid peser, som om denne lille byrden av offer gjør ham utmattet. | |
 | |
| 7:178 Ond er tilstanden til det folk som forkaster Våre tegn. Og det var seg selv det øvet urett. | |
 | |
| 7:179 Den Allah rettleder, er virkelig rettledet, men dem Han dømmer som villfarne, er taperne. | |
 | |
| 7:180 Og Vi har visselig skapt mange av djinnene og menneskene som vil ende i Helvete. De har hjerter som de ikke forstår med, og de har øyne de ikke ser med, og de har ører som de ikke hører med. De er som kveg - nei, de er enda mer villfarne. Det er disse som ikke gir akt (på Allahs rettledning).
Dyrene er ikke ansvarlige, de følger bare instinkter. Mennesket har fått en fri vilje, dvs. evnen til å handle med fornuft og under ansvar. Hvis det bare handler som et dyr ved å følge enhver naturlig tilskyndelse, er det i virkeligheten verre enn dyr, for disse har ikke noen annen mulighet enn å følge deres natur. Ifølge Islâm er kjærlighet eller gjengjeldelseslyst naturlige følelser, som først ved bruk under fornuftens administrasjon - og idet man tar omstendigheter og alle særlige forhold i betraktning, kan omdannes til høye moralske egenskaper. Li-djahannama betyr ikke at de er skapt for (dvs. at det er målet for dets skapelse) Helvete. Partikkelen li brukes her om "slutning og resultat", ikke om "mål eller hensikt". Partikkelen kalles i denne bruk lâm 'âqibah (se Lane). | |
 | |
| 7:181 Og Allah (alene) tilkommer fullkomne attributter. Påkall Ham da med disse, og overlat til seg selv dem som avviker med hensyn til Hans attributter. De vil bli belønnet for det de gjør. | |
 | |
| 7:182 Og blant dem Vi har skapt, er det en menighet som rettleder ved hjelp av sannheten, og de handler rettferdig ved hjelp av den. | |