Koranen på norsk‎

For Muqatta'ât, se note til 2:2. Umme Hani, en kusine av Profeten (s.a.) forteller, at bokstavene betyr: al-Kâfî, al-Hâdi, al-'Alîm og as-Sâdiq (som oversatt her). Disse er fire attributter av Gud, og Profetens (s.a.) fetter, 'Ali, pleide å påkalle Gud ved disse, samt mange andre attributter.

Samijjan betyr både: 1) navn og 2) like. Sammenhengen synes her å vise, at ingen tidligere har vært hans like, jf. Jesu ord: "Den største blant kvinnefødte" (Matt. 11:11). Jahjâ (ordrett: han skal leve) inneholder en profeti om at han, til tross for sin tidlige død, vil leve evig i menneskers erindring, se 2:155, hvor det fortelles at martyrer lever.

Det å gjøre Sakarjas hustru i stand til å bli svanger og føde er ikke imot, at Gud er Skaperen av hele universet. Den "første skapelse" er et bevis på Guds allmakt.

Sawijjan (på rad, i trekk) kan også bety: "(skjønt du er) fullkommen rask". Et påbud om å avholde seg fra å snakke og forkynne, betød en forsørgelse av hans fysiske krefter.

Awhâ betyr: "å gi til kjenne ved gestus eller tegn; å tale lavmælt" (Lane & Aqrab). Sakarja blir ikke, i følge Qur'ânen, straffet for sin vantro, (noe som er utenkelig for Guds profet), med stumhet. Han får et guddommelig løfte og bud om ikke å bruke sin kraft forgjeves, men likevel oppfordre folk til å tilbe Gud alene.

Johannes mottok ikke noen ny lov, men fulgte Moseloven (Torahen). Legg merke til at både Jesus og Johannes nevnes som vise på et tidlig tidspunkt i deres liv. I det hele tatt fortelles Jesu historie parallellt med Johannes'.

Hanânan (medfølelse) synes å gi forklaring på Johannes hebraiske navn: Jochanan. Dette har da sikkert vært tilleggsnavnet, som kjennetegnet ham som særlig barmhjertig og medfølende, mens Jahjâ var hans virkelige navn.

I de første århundrene spredde Islâm seg ganske raskt, og mange konverterte over til Islâm, blant disse var det mange med kristen bakgrunn. Dette førte til at mange kristne tok med seg deres gamle synspunkter om Jesus inn i Islâm. Og følgen av dette ble at den islamske religiøse litteraturen fikk i seg disse feiltolkningene, og ble dermed en del av den muslimske tro. Det samme sies senere om Jesus med de nødvendige endringer, som følger av at Jesus uttaler ordene om seg selv. Vi har her oversatt ordene som et ønske, men det er også mulig å oppfatte dem som en konstatering: Det er fred (fra Gud) over meg osv.

Jødene har alltid betraktet øst som et hellig verdenshjørne: det første mennesket bodde i øst (1. Mosebok 2:8). Se også Matt. 2:2 og Joh. Åp. 7:2. De opprinnelige kristne hadde en bederetning mot øst. "Boken" som er omtalt her, er den Hellige Qur'ânen.

Uttrykket hentyder til at det gledelige budskapet om fødsel av en edel sønn, var ikke overlevert til Maria i form av uttalte ord som hun kunne høre; det tok form av en drøm eller visjon. I en visjon kom en engel til henne i form av en fullkommen mann og overleverte henne det guddommelige budskapet. Så det var ikke noen ånd som hadde gått inn i Marias kropp, men bare en engel som hadde vist seg for henne i visjonen, i form av en mann. Rûh (ånd) kan bety forskjellige ting (se 2:88, 4:172 og 16:3). Ordet betyr her: Rûh-al-Amîn (den trofaste ånd), nemlig erkeengel Gabriel, som er overbringer av åpenbaringer av særlig viktighet, spesielt til profeter.

At Jesus var "ren" er ikke, som de kristne hevder, noe særlig for ham. Det samme sies om Johannes i vers 14. Forøvrig er alle profeter syndfrie.

Sammenlikn 3:41 og 51:31. Jesus var et tegn for menneskene, fordi han forutsa den første universelle profets komme, altså Profet Muhammads (s.a.) komme.

Av evangeliene går det frem, at det ikke var noen rom i det vertshuset i Betlehem som Maria og Josef oppsøkte, hvor Jesus kunne bli født. Josef og Maria må ha oppholdt seg i en åpen mark, og Maria dro til et palmetre for å få hvile under dets skygge og lene seg mot det for å minke fødselssmertene.

Dette verset viser at Jesus ble født på en årstid hvor det finnes modne dadler, dvs. august og september. Luk. 2:8 sier også at det var hyrder på marken om natten. At Jesu fødselsdag ble satt til 24 desember av den kristne kirke, er ennå et utslag av kapitulasjon overfor hedenskapet; denne dag feires solverv, og Mithras fødsel hos forskjellige hedninger. Viser også til Enc. Britannica, og Bishop Barns' berømte bok "The Rise of Christianity".